Å velge et teleskop både for astronomi og landskaps-observasjon høres ideelt ut, men disse to observasjonsområde kan lett komme i konflikt med hverandre, og du ender vanligvis opp med et kompromiss. Men når du først har avgjort hvilket område du vil satse på, gjør det valget mye enklere.
Om du har bestemt deg for at teleskopet hovedsaklig skal brukes til å se på stjernehimmelen, trenger du ikke et teleskop som rettvender bildet (altså motsatt av speilvendt) og kan fokusere på nære objekter. Med unntak av månen, planetene og nære stjernehoper, er de interessante himmelobjektene langt unna, faktisk er de fleste svært langt unna. Som
nybegynner er du kanskje hovedsaklig interessert i å observere månen og
planetene, og hvis dette er tilfelle, vil et teleskop med liten
diameter (på frontlinse eller primærspeil) kanskje være tilstrekkelig.
Men de fleste som blir bitt av basillen avanserer raskt videre til
galakser, tåker osv. For å kunne observere disse trenger du et teleskop
med så stor diameter du kan forsvare i forhold til lommebok, størrelse,
vekt osv.
|
| Newton-reflektorer
er populære valg til astronomisk bruk fordi de har lavest kostnad pr.
millimeter diameter. Observasjon av lyssvake, fjerne himmelobjekter
slik som tåker og galakser vil være innen rekkevidde til en relativt
fornuftig pris når man velger Newton-reflektor med diameter fra 150 til
200 mm.
Refraktorer
er gode når det gjelder å oppnå høye forstørrelser og kontrast når man
observerer månen og planetene. De har godt rykte når det gjelder å
levere klare, skarpe bilder. Siden de omtrent er vedlikeholdsfrie, er
de enkle å bruke, men fordi de fort blir dyre når diameteren blir stor,
velger mange nybegynnere Newton-teleskop som sitt første teleskop for
allround astronomi-bruk. Kompakte refraktorer
er et annet prisgunstig alternativ for nybegynneren. Den kompakte
størrelsen gjør dem til et utmerket valg som lett-transportabelt
teleskop.
|
| Til landskapsobservasjon kan man bruke både lange og korte refraktorer, men korte refraktorer med diameter på 70 mm til 100 mm og brennvidder på 400 mm til 700 mm blir ofte foretrukket. Korte teleskop har bredere/større synsfelt enn lengre teleskop, og for både landskaps- og nattobservasjoner er de lyssamlende evnene viktigere enn forstørrelsen. Når du velger et teleskop for landskapsobservasjon, husk at du også vil komme til å oppleve dager med vind og/eller varm luft som stiger opp fra bakken. Ved høye forstørrelser vil lufta «dirre» og gjøre det vanskelig å observere skikkelig. Newton-reflektorer passer ikke til landskapsobservasjon fordi okularet er festet på siden av teleskop-tuben, og man må derfor stå vendt med siden mot objektet man kikker på. Siden
det ikke finnes noen måte å kompensere for dette, vil refraktorer være
bedre egnet til landskapsobservasjon. |
| For kombinert bruk (både
astronomi og landskapsobservasjon) er refraktoren også et bedre valg,
men refraktorer med store objektivdiametre trenger ikke å forstørre
like mye som refraktorer med små diametre for å oppnå samme oppløsning
(skarphet). Når man bruker en refraktor til landskaps-observasjon, vil
et 45 graders rettvendingsprisme være nødvendig for å rettvende bildet
slik at det blir slik som man ser det med det blotte øye. Når man
bruker en refraktor til stjernehimmelen, vil en 90 graders
speildiagonal være nødvendig for å unngå vondt i nakken. |