Kikkert - Kikkerter - Teleskop - Tilbehør -

Aktiviteter som astronomi og landskapsobservasjon må av naturlige årsaker gjøres på avstand. Men vi greier ofte ikke å komme nær nok til å kunne studere i detalj. Det menneskelige øyet er kun et standard-redskap: Oppløsningen er begrenset, forstørrelsen er lik null og det er sterkt begrenset hvor mye lys det kan samle. Derfor må vi benytte oss optiske hjelpemidler som teleskoper og kikkerter. Et teleskop er et optisk instrument som gjør at fjerne objekter virker å være nærmere enn de i virkeligheten er. Teleskopet tar et utsnitt og forstørrer det slik at fjerne objekter fremstår større. Bildet som fanges inn i teleskopet fokuseres mot et bestemt punkt inne i konstruksjonen. Dette fokuserte bildet blir igjen forstørret med en kraftig linse, eller mer vanlig et sett med linser, kalt et okular. Når vi ser gjennom et teleskop, er det okularet som står nærmest øyet.

REFRAKTOR (Linseteleskop) Type 1: Akromatisk refraktor
Denne type diagonal vender bildet i én akse, og teleskopet gir dermed et opprett, speilvendt bilde og kan egne seg for bruk både på stjernehimmel og landskap. Refraktorer er som regel skarpere og mer kontrastrike enn reflektorer – og dermed et bedre valg for bruk på lyse objekter, dvs. landskap i dagslys, månen og planetene.		Refraktoren, linseteleskopet, består av et langt kikkertrør med et objektiv foran. Objektivet er vanligvis satt sammen av to eller tre glasslinser. Bak på kikkertrøret befinner teleskopets fokuseringsmekanisme seg, samt et speilhus/holder for okularer og annet utstyr. Refraktoren er en ypperlig optisk konstruksjon, og særlig er små refraktorer med lang brennvidde prisgunstige. Ulempen er det lange teleskoprøret, som kan gjøre det noe mer tungvint å frakte med seg utstyret. Når teleskopet først er oppstilt, har ikke lengden på teleskoprøret særlig betydning, og lange teleskop er ikke mer krevende å bruke enn kortere. Et langt teleskoprør kan også være til god hjelp når teleskopet skal siktes inn mot ønsket objekt i en fei uten å bruke søkekikkerten. Rimelige refraktorer er utstyrt med et akromatisk objektiv, satt sammen av to linser, en av kronglass og en av flintglass. Linsene er kittet sammen, eller linseelementene er montert med et lite luftrom mellom dersom de har ulik krumming. I sistnevnte tilfelle er luftrommet også med på å korrigere lysbrytningen. Et akromatisk objektiv samler den røde og gulgrønne delen av av det synlige spekteret til et bilde i fokus, mens lys fra den blå delen av spekteret er ute av fokus, og spres i en lysskive. Siden øyet ikke er særlig følsomt for blått lys, forstyrrer ikke den blåaktige lysskiven nevneverdig, og bildet som teleskopet gir oppfattes som meget skarpt og veldefinert. Refraktoren er robust og praktisk talt vedlikeholdsfri. Objektivet er kollimert (optisk justert) fra fabrikken, og den tåler røff behandling. Refraktoren gir et skarpt og kontrastrikt bilde, og den egner seg glimrende til observasjoner av sol, måne og planeter, samt av andre relativt lyssterke objekter med fine detaljer. Alle teleskop krever noe tid for å tempereres når de bringer fra husvarmen og ut i kulden, og refraktoren tempereres relativt hurtig. Refraktorer med lysåpning over 80-100 mm er som regel nokså kostbare. Dersom sol, måne og planeter står øverst på listen over interessante objekter, er en refraktor av høy kvalitet et utmerket valg. Den gir knivskarpe og kontrastrike bilder, skiller fine detaljer og kontraster bedre enn et speilteleskop, og tåler meget høye forstørrelser. En refraktor vil ved studier av finere detaljer, for eksempel i Jupiters skybelter, i mange tilfeller yte like mye som en reflektor med dobbelt så stor lysåpning. Refraktoren egner seg utmerket til planetfotografering, og den kan også med hell brukes til fotografering av fjerne himmelobjekter. En 60 mm refraktor er et rimelig og meget godt begynnervalg som vil by på astronomiske opplevelser i mange år fremover. En 100-150 mm refraktor er et utmerket valg for den kresne planetobservatør, og et slikt instrument bør gi grunnlag for svært gode observasjoner. Refraktoren tåler røff behandling. De fleste har relativt lange teleskoprør som tar mye plass, noe som kan begrense transportvennligheten.
Under: Tverrsnitt av Akromatisk refraktor
Under, venstre: Akromatisk refraktor med 90° diagonal (Capricorn-70 EQ1) Under, høyre: Utsnitt som viser 90° diagonal
Under, venstre: Akromatisk refraktor med 45° vendeprisme (Evostar-90 AZ3) Under, høyre: Utsnitt som viser 45° vendeprisme


Type 2: Apokromatisk reflektor
Ønskes en refraktor uten brytningsfeil, anbefales et teleskop med apokromatisk objektiv. Denne optiske konstruksjonen samler lys fra hele det synlige bølgeområdet i fokus, noe som innebærer at man slipper den blå lysskiven rundt lyssterke objekter. Dermed oppnås ytterligere forbedringer i lyssamlende evne, skarphet og kontrast. Disse objektivene består vanligvis av to eller flere linser, og ett eller flere linseelementer er laget av fluorittkrystall eller høytbrytende glass. Under: Tverrsnitt av Apokromatisk refraktor		De apokromatiske refraktorene er betydelig mer kostbare enn sine akromatiske to-elements brødre, men til gjengjeld avbildes astronomiske objekter med merkbart høyere kontrast og skarphet. Apokromatiske objektiv benyttes ofte til refraktorer med kort brennvidde. Ingen annen optisk konstruksjon kan måle seg med apokromatene i bildekvalitet. Under: Apokromatisk refraktor (Sky-Watcher Evostar-100 ED EQ5)



NEWTON-REFLEKTOR (Speilteleskop) ...med okularplassering på siden
Dette teleskopet gir et bilde som er både speilvendt og opp-ned: At bildet er opp-ned, spiller liten rolle ettersom teleskopet er konstruert for ren astronomi-bruk og ikke landskapsobservasjon. Okularet står vinkelrett på teleskoprøret. Speilet gjør det mulig å produsere instrumenter med stor diameter/frontåpning til lavere pris enn linseteleskop (refraktorer). Derfor egner reflektorer seg til fjerne, lyssvake motiver (deep sky), f.eks. stjernetåker (stjerneopplyste gasskyer som f.eks. Orion-tåken M42) og galakser (f.eks. Andromeda-galaksen M31). Lyssterke Newton-reflektorer har parabolisk speil for å rette opp optiske feil som oppstår med sfæriske (kuleformede) speil.		Reflektor, speilteleskop (refleksjon = kaste tilbake lys). Alle speilkikkerter bygger på det samme enkle prinsippet: Et konkavt speil (hulspeil) samler lyset og danner et bilde i brennplanet. Okularet forstørrer dette bildet. Newton-reflektoren er det enkleste av speilteleskopene. Den består av et hovedspeil i bunnen av teleskoprøret, og et mindre, skråstilt sekundærspeil som leder det reflekterende lyset til okularet på siden av teleskoprøret. Sekundærspeilet skygger riktignok for noe av lyset, men dette betyr i praksis ingen ting ved astronomiske observasjoner. Bare ved bruk av svært lav forstørrelse mot lys himmel kan skyggen av sekundærspeilet skimtes. Newton-reflektoren gir mest lyssamlende evne for pengene. Newton-reflektoren er kanskje den mest undervurderte type teleskop i dag. Synd, for den er enkel og robust, og gir et skarpt bilde også ved høy forstørrelse. Mer teleskop for pengene er det vanskelig å finne. Er fjerne himmelobjekter av største interesse, som stjernehoper, gasståker og galakser, er det fornuftig å vurdere kjøp av en reflektor. Disse objektene krever først og fremst stor lyssamlende evne for å bli sett. Speil er langt rimeligere å produsere enn linser, og man får mye mer lys for de samme pengene. Med større lyssamlende evne når man også lengre ut i verdensrommet. Til observasjoner av fjerne himmelobjekter vil en reflektor være et klart bedre valg enn en refraktor til samme pris. Står et teleskop med åpning større enn 120-150 mm på ønskelisten, faller valget nokså av seg selv på en reflektor, fordi større refraktorer er svært kostbare. En reflektor er utmerket til studier eller fotografering av fjerne himmelobjekter, og den kan også med fordel benyttes til visuelle og fotografiske sol-, måne og planetobservasjoner. En reflektor med 150-250 mm speildiameter er et utmerket valg som allround-teleskop, mens observatører som prioriterer fjerne himmelobjekter gjerne satser på et enda større speilteleskop. På store Newton-reflektorer er ofte primærspeilet produsert i Pyrex® glass for å redusere nedkjølingstiden vesentlig.
Under: Tverrsnitt av Newton-reflektor
Under: Newton-reflektor (Sky-Watcher Explorer-150P EQ3-2):




MAKSUTOV-CASSEGRAIN REFLEKTOR (Speilteleskop) ...med korreksjonslinse og okularplassering bak
Dette er et kompakt, lettransportabelt speilteleskop egnet for kombinasjonsbruk på f.eks. astronomi, landskapsobservasjon og fuglefotografering. For astronomi-bruk utstyres den med 90° speil- eller prismediagonal (gir speilvendt bilde) og okular. Ved landskapsobservasjon brukes gjerne et 45° rettvendingsprisme (rettvendt bilde).		Cassegrain-reflektoren er en variant av Newton-reflektoren. I motsetning til Newton-reflektorens sekundærspeil, som sender lyset fra hovedspeilet til okularet på siden av teleskoprøret, er Maksutov-Cassegrain-reflektoren utstyrt med et konveks sekundærspeil. Dette speilet sender lyset gjennom et hull i midten av hovedspeilet til okularet bak på teleskopet. Sekundærspeilets konvekse form medfører at bildet forstørres, og dermed oppnås lang brennvidde til tross for kort fysisk lengde på teleskoprøret. Den optiske konstruksjonen er svært stabilt og trenger sjelden eller aldri opplinjering. Konstruksjonen gir et bilde av svært høy kvalitet, nær opp til ypperste refraktorkvalitet, og konstruksjonen tåler høye forstørrelser. Sammenlignet med refraktorens er speilteleskopene mer følsomme for temperaturendringer. Selv små temperaturendringer er nok til at et speil forandrer form, og dette er nok til å redusere teleskopets yteevne. Et speilteleskop bør derfor bringes ut til nedkjøling en times tid før observasjonene starter. Viktigst for mange er likevel det svært kompakte ytre til slike teleskop, noe som gir muligheter for å transportere selv store teleskop. Et Maksutov Cassegrain med rundt 2000 mm brennvidde måler noe sånt som 40-50 cm i lengden, mens både refraktoren og Newton-reflektoren pent må finne seg i å ha et teleskoprør som omtrent tilsvarer objektivets brennvidde.
Under: Tverrsnitt av Maksutov-Cassegrain reflektor
Under: Cassegrain-reflektor (Sky-Watcher Skymax-127 EQ3-2):




MAKSUTOV-NEWTON REFLEKTOR (Speilteleskop) ...med okularplassering på siden
Maksutov-Newton reflektoren er nok en variant av Newton-reflektoren, men kombinerer det beste fra både Newton-reflektoren og Maksutov-Cassegrain reflektoren i ett og samme teleskop. Resultatet er et teleskop som produserer fremragende bildekvalitet med fenomenalt god kontrast og fargegjengivelse. I ytelse kan Maksutov-Newton reflektoren sammenlignes med apokromatiske refraktorer, men i en kompakt størrelse. Stjerner vises som sylskarpe lyspunkter over hele synsfeltet. Ofte er primærspeilet produsert i Pyrex® glass for å redusere nedkjølingstiden vesentlig.		Under: Maksutov-Newton reflektor (Sky-Watcher Explorer-190 MN PRO)
Under: Tverrsnitt av Maksutov-Newton reflektor:



DOBSON-MONTERT REFLEKTOR (Speilteleskop)
Dobson-reflektor er egentlig en Newton-reflektor. Det som skiller den fra tradisjonelle Newton-reflektorer er monteringen. I slutten av 1970-årene fant John Dobson opp en enkel, elegant form for alt–azimuth-montering for Newton-reflektorer. Dobson-montering gir lave kostnader, det er enkelt å bygge en montering som er stor nok for lyssterke teleskop med stor diameter, instrumentet blir lettransportabelt, og det er raskt å sette opp. Enkelt forklart består det av en boksmontering som gjor det mulig å tilte teleskopet i høyde samtidig som selve boksen kan rotere på en sokkel. Konstruksjonens hemmelighet er å kunne balansere teleskoptuben og bruk av materialer med riktig friksjon, slik at den går enkelt å justere når man trenger det, og samtidig kan stå i ro når den ikke skal justeres. Monteringen er ment å opereres for hånd.		Under: Dobson-montert reflektor (Sky-Watcher Skyliner-300P FlexTube):